•  
Til startsiden
EnglishHelse Midt-Norge

Forskning helt på kanten

For å forebygge fallskader, står balansekunsteren Eskil Rønningsbakken på hendene på kanten av taket på høyblokka.

Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580En helt vanlig dag på jobben for Eskil Rønningsbakken, som lever av å utføre krevende balanseaktiviteter. God utsikt, men det er man kanskje ikke så opptatt av i  en sådan stund... Foto: Christina Yvonne Olsen

Del

Spesielt? Eskil Rønningsbakken lever av å utføre krevende balanseaktiviteter under ekstreme forhold, sånne som du egentlig ikke vil se på, men som du bare må se på likevel. Han har balansert på kanten av fjelltinder, hengt under flyvende ballonger og syklet på liner over 1000 meter dype juv. Og hvordan hjelper dette andre fra å falle?
– Formålet med å ha en balansekunster på besøk, er å få mer kunnskap om hvordan en svært dyktig utøver kontrollerer balansen, for slik å kunne forstå mer av mekanismene som kontrollerer balanse og hva som ligger bak balanseproblemer og falltendens, forklarer forsker Jorunn Lægdheim Helbostad.

Ekstreme forhold
Eskils balanse og stressnivå ble undersøkt under både under ekstreme og trygge forhold. Først Resultatene viste en mer kontrollert balanse på kanten av  taket enn inne på taket, noe som kan tyde på at Eskil er i  stand til å justere balansen ut fra hvilke konsekvenser tap  av den har. Foto: Christina Yvonne Olsenda han stod på hendene på en stol eller på et balansebrett på kanten av taket på høyblokka, og deretter under mer trygge forhold midt inne på taket. Balansen ble målt ved hjelp av en liten brikke som måler akselerasjon og vinkler, og som var festet bak i korsryggen. Denne metoden er utviklet av Rolf Moe-Nilssen ved Universitetet i Bergen og Jorunn L. Helbostad, med bidrag fra Avdeling for anvendt kybernetikk, Sintef. Stressnivået ble undersøkt ved hjelp av EKG.
– Resultatene viser en mer kontrollert balanse på kanten av taket enn inne på taket, mens hjertefrekvensen var uavhengig av om balanseøvelsen ble foretatt på kanten av, eller midt inne på taket. Dette kan tyde på at Eskil er i stand til å justere balansen ut fra hvilke konsekvenser tap av balansen har, mener Helbostad. 

– Pulsstigningen under forberedelsene, men særlig ved gjennomføringen av selve balanseøvelsen, var tilsynelatende mer knyttet til den fysiske anstrengelsen det er å stå på hendene og holde balansen på toppen av en stol, enn til selve stress-situasjonen han utsatte seg for ute på kanten, sier avdelingsoverlege i geriatri og professor Olav Sletvold, som også deltok i prosjektet helt på kanten av høyblokka.

NytteverdiJorunn L. Helbostad og Olav Sletvold registrerer balanse- kunstner Eskil Rønningsbakkens balanse og stressnivå mens han balanserer på kanten av høyblokka.  Foto: Christina Yvonne Olsen
Balanseproblemer, fall og fallrelaterte skader er utbredt blant eldre, spesielt i vinterhalvåret med is og mye glatt føre. Dette er fokus for Forskningsgruppe for geriatri ved NTNU og St. Olavs Hospital.
– En av konsekvensene av fall er utvikling av frykt for å falle. Eskil har nok falt langt flere ganger enn de fleste av oss! Likevel demonstrerte han en trygghet i ekstreme balansesituasjoner som uttrykk for en positiv mestringsstrategi. Mer grunnleggende forståelse av balansekontroll hos en svært dyktig utøver kan gi verdifull kunnskap om fysiske og psykologiske faktorer som bidrar til balansekontroll og som reduserer faren for falle, sier Olav Sletvold og Jorunn Lægdheim Helbostad.

De som deltok i prosjektet, var Olav Sletvold, Jorunn Lægdheim Helbostad, Siri Brændvik og Øyvind Stavdahl.

Publisert mandag 15. mars 2010 klokken 10.15.