Styrets årsberetning 2007 - St. Olavs Hospital

 

Viktige hendelser
Seksjon for alderspsykiatri flyttet ved inngangen til 2007 fra Østmarka til Nevrosenteret på Øya i Trondheim, og det er etablert et mer integrert geriatrisk tilbud innen somatikk og psykiatri.
Akuttvirksomheten i Psykisk helsevern fikk i mars felles adresse da avdelingene på Haukåsen og Østmarka ble slått sammen til én akuttavdeling med adresse Østmarka.
Brukerne fikk i mars eget kontor i Nevrosenteret. Dette er det andre brukerkontoret som er etablert i det nye universitetssykehuset. Fra før finnes et brukerkontor i Kvinne-barn-senteret.
Rehabilitering av Kreftbygget ble vedtatt i april. Dette medfører at Kreftavdelingen og Revmatologisk avdeling flytter til provisorium i Gastrosenteret høsten 2008.
Barnehagene ble i mai vedtatt solgt til Trondheim kommune og Orkdal kommune. De ansatte ble overført kommunene per 1. januar 2008.
Sykehusparken på Øya er fornyet og åpnet i ny drakt i juni. Parken er offentlig; med stier, vannanlegg og utsmykkinger.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad besøkte St. Olavs Hospital 20. august 2007.
Nytt regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS – Midt) ble etablert i november. Senteret har som hovedoppgave å gjøre det ordinære hjelpeapparatet i Midt-Norge i stand til å møte mennesker som er utsatt for ulike traumer.
Nidaros distriktspsykiatriske senter ble vedtatt og byggearbeidet på Østmarka startet i november. Senteret skal erstatte tidligere Leistad distriktspsykiatriske senter og skal gi tilbud til bydelene Lerkendal og Østbyen i Trondheim og deler av Malvik kommune.
Universitetssykehuset i Trondheim var i august vertskap for den internasjonale utdanningskonferansen AMEE (Association of Medical Education) med NTNU som arrangør.
Nytt universitetssykehus i Trondheim fikk Norsk Forms hederspris for god arkitektur og Trondheim kommunes pris for god byggeskikk. Prisene ble tildelt Helsebygg Midt-Norge i november og desember.

Pasientbehandling
St. Olavs Hospital har hatt en høyere aktivitet i 2007 enn i 2006 til tross for en betydelig kostnadsreduksjon gjennom året. Trenden med økt dagbehandling og færre innleggelser fortsetter. I den somatiske virksomheten har det vært en økning i antall sykehusopphold for dagbehandling på 16 prosent, mens det er en nedgang i antall innleggelser på 3 prosent. Antall polikliniske konsultasjoner har økt med 2,6 prosent. Nyhenvisninger til poliklinikk har økt med 6,8 prosent. 
Antall DRG-poeng har økt fra 74 502 i 2006 til 77 265 i 2007, det vil si en økning på 3,7 prosent (aktivitet knyttet til det særskilt finansierte nasjonale prosjektet ”Raskere tilbake” er ikke inkludert her).
DRG-indeksen var i 2007 på 1,23 mot 1,19 i 2006. Endringen skyldes flere forhold. Halvparten av indeks-utviklingen fra 2006 til 2007 kan forklares ved at DRG-vektene endres hvert år. Også endringer i pasienttyngde og bedre registrering av det som faktisk gjøres, påvirker indeksen.
I voksenpsykiatrien var antall innlagte pasienter 2 938 i 2007 mot 2 748 pasienter året før, det vil si en vekst på 6,9 prosent. I tillegg hadde barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) 178 utskrevne pasienter. I Psykisk helsevern har antall polikliniske konsultasjoner økt fra 99 204 konsultasjoner i 2006 til 113 592 konsultasjoner i 2007, det vil si en vekst på 14,5 prosent. Aktivitetsveksten i Psykisk helsevern har således vært høyere enn i den somatiske virksomheten.
St. Olavs Hospital har i 2007 deltatt i prosjektet ”Raskere tilbake”, der formålet er å få sykemeldte raskere tilbake til jobb. Aktiviteten i dette prosjektet har vært 294 DRG-poeng og 599 polikliniske konsultasjoner.

Opptrapping i Psykisk helsevern

Psykisk helsevern opprettet 16 nye årsverk i 2007 som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse. Døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet ved de distriktspsykiatriske sentrene og ved BUP-klinikken er styrket. Det er også forskning og utvikling og BUP. I tillegg er det ansatt psykologspesialist ved Tiller distriktspsykiatriske senter for å ivareta en regional oppgave rettet mot døve. I 2007 ble det vedtatt å opprette krise- og avklaringsteam ved de distriktspsykiatriske sentrene. Dette inkluderer ambulante funksjoner og utvidelse av PART med til sammen 15 stillinger.  Oppstart vil skje suksessivt i løpet av 2008.

 

Liggetid og korridorpasienter

Gjennomsnittlig liggetid er redusert fra 5,64 døgn til 5,11 døgn i løpet av 2007. Det er et mål at liggetiden skal reduseres ytterligere, blant annet gjennom pågående og nye pasientflyt-prosjekter. Grunnlaget for liggetidsberegninger er endret i løpet av 2007, og alle tallene i denne beretningen er korrigert og sammenlignbare.
Korridorbelegget har ikke hatt den samme positive utvikling i 2007 som i 2006. Gjennomsnittstallet har variert fra måned til måned, men det har vært en økende trend høsten 2007 sammenlignet med høsten 2006. I desember 2007 var det i gjennomsnitt 19 korridorpasienter mot 11 pasienter i 2006. Gjennomsnittet for hele året er imidlertid lavere i 2007 enn i 2006 med henholdsvis 22 korridorpasienter mot 27 i 2006.
Korridorbelegget har nær sammenheng med antall utskrivingsklare pasienter. Innen somatikk har antall utskrivingsklare pasienter variert gjennom året, men det har vært en svak økning siste halvår 2007 sammenlignet md samme periode i 2007. Det var i gjennomsnitt 28 utskrivingsklare pasienter i desember 2007 mot 13 pasienter i 2006. I psykisk helsevern har det vært en positiv utvikling når det gjelder utskrivingsklare pasienter. Det var i gjennomsnitt 20 utskrivingsklare pasienter i desember 2007 mot 40 pasienter på samme tidspunkt i 2006.
Samhandling med Trondheim kommune er svært viktig for å redusere antallet utskrivingsklare pasienter. Det betyr økt innsats både fra sykehuset og kommunen, og i 2008 skal det forhandles frem en ny avtale om utskrivingsklare pasienter.

 

Ventetider

Ventetiden til innleggelse er redusert, mens det har vært en økning i ventetiden til dagbehandling og poliklinikk. Gjennomsnittlig ventetid har med bakgrunn i dette økt noe gjennom 2007, fra 112 til 124 dager. Gjennomsnittlig ventetid til innleggelse er redusert fra 145 til 139 dager fra desember 2006 til desember 2007. For dagbehandling er det i samme periode en økning fra 145 til 151 dager, mens gjennomsnittlig ventetid til poliklinisk behandling er økt fra 103 til 121 dager. Til tross for en høyere aktivitet i 2007, øker ventetidene. En bevisst dreining fra innleggelse til dag- og poliklinisk behandling er den viktigste forklaringen på dette.
For voksenpsykiatri er gjennomsnittlig ventetid redusert fra 94 til 82 dager i 2007, og har stabilisert seg i underkant av tre måneder. For barne- og ungdomspsykiatri er ventetiden økt fra 58 dager i 2006 til om lag 74 dager i 2007. Økningen har sammenheng med 20 prosent økning i antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatri i 2007. Til tross for stor pågang klarer BUP i hovedsak å ta unna henvisningene, men ved utgangen av 2007 var det likevel 33 pasienter som hadde ventet mer enn et halvt år. Antall ventende mellom tre til seks måneder svinger noe og er relativt konstant.

 

Epikrisetid

Ved utgangen av 2007 var 41 prosent av epikrisene ferdige i løpet av syv dager. Det er omtrent på samme nivå med 2006, hvor 43 prosent av epikrisene var ferdige i tide. Det er fortsatt store variasjoner fra klinikk til klinikk og i løpet av året, men det er langt igjen til å nå målet på 80 prosent. Skriving, signering og kontrasignerer er fortsatt flaskehals. Målet om en bedret utvikling i 2007 er derfor ikke innfridd. Et viktig tiltak er å lage en kort og fokusert endelig epikrise i stedet for en midlertidig hurtigepkrise. Planleggingen er gjort i 2007, mens opplæring og gjennomføring skjer våren 2008.

 

Opplæring av pasienter og pårørende

De fleste klinikker ved St. Olavs Hospital arrangerer tilbud om pasient- og pårørendeopplæring, enten i egen regi eller i samarbeid med ett av de fem etablerte lærings- og mestringssentrene. Sentrene samarbeider på tvers av klinikkene og nettverket utvikles nå med tanke på bedre koordinering. Opplæringstiltakene varierer fra ukentlige tilbud til kurs og ”pasientskoler”. Tilbud gis både til pasienter og pårørende, og til helsearbeidere i kommunene. Det siste skal bidra til et mer helhetlig behandlingsforløp.
I 2007 er det arrangert om lag 200 ulike opplæringstiltak overfor pasienter og pårørende, hvorav 60 er over en dags varighet. 4 500 pasienter og pårørende har deltatt, mens 2000 helsearbeidere og andre ansatte har deltatt i om lag 70 opplæringstiltak.

 

Forskning

St. Olavs Hospital driver forskning på høyt internasjonalt nivå, i nært samarbeid med NTNU. Som universitetssykehus har St. Olavs Hospital et selvstendig ansvar for forskning. I tillegg er det etablert et eget forskningsutvalg mellom St. Olavs Hospital og Det Medisinsk Fakultet ved NTNU. Fra 2007 har også hver klinikk etablert sitt eget forskningsutvalg, samt at det i 2008 skal etableres et overordnet forskningsutvalg ved St. Olavs Hospital med ansvar for strategi og handlingsplan for forskning.
Universitetssykehuset er en viktig arena for forskning og utvikling, og med utgangspunkt i nytt sykehus og IKT-satsing har det også i 2007 vært stor interesse fra eksterne miljøer for å drive forsknings- og utviklingsprosjekter i sykehuset. En stor NTNU-satsing på master- og doktorgradsarbeider ferdigstilles blant annet i 2008.
I 2007 ble det disputert i 21 doktorgradsarbeider mot 16 året før. Det er publisert 284 vitenskapelige artikler fra St. Olav-ansatte. Dette er også en økning fra året før hvor antall artikler var 170. Nasjonale sammenligninger viser at St. Olavs Hospital relativt sett bruker mindre ressurser til forskning og har færre vitenskapelige publiseringer enn de øvrige universitetssykehusene. Gjennom budsjett og styring fokuseres det nå sterkere på forskning, og det er derfor gledelig at det både er flere doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner det siste året.

 

Utdanning av helsepersonell

St. Olavs Hospital mottar studenter fra NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og helsefaglige linjer ved videregående skoler. Universitetssykehuset har et nært samarbeid med NTNU som utdanner 120 nye leger hvert år etter programmet ”problembasert læring”. Her møter legestudentene pasienter og behandlere fra første dag.
I tillegg hadde 1 337 studenter og elever praksisplasser ved sykehuset i 2007. Det er en økning fra 2006, hvor antallet var 1 202. 133 sykepleiere har vært i videreutdanning mot 129 året før. 14 fysioterapeuter og til sammen 42 leger var i turnus ved St. Olavs Hospital i 2007. I forhold til Høgskolen i Sør-Trøndelag er samarbeidsavtalen om praksisplasser revidert i 2007, og videreutdanning for sykepleiere er ikke lenger oppdragsfinansiert, men høgskolefinansiert.
Økningen i det totale antall studenter og elever skyldes flere forhold; stor motivasjon blant ansatte til å ta i mot studenter, nytt sykehus er tatt i bruk og kreative løsninger for praksismodeller er forsøkt. Sykehuset har også vært behjelpelig med praksisplasser til andre høgskoler både i og utenfor regionen når Høgskolen i Sør-Trøndelag ikke har benyttet tilgjengelige praksisplasser.
Det har imidlertid vært en større utfordring enn tidligere å få tilstrekkelig antall praksisplasser fordi omlegging av drift til mer dagbehandling og poliklinisk behandling har ført til færre praksisplasser.
Sykehusets interne opplæringsenhet har avholdt 119 kurs og opplæringstiltak i 2007, hvorav 54 var obligatoriske for definerte målgrupper. Dette er totalt en økning på 14 sammenlignet med 2006. Antall deltakere i 2007 var 2 015, det vil si 531 flere enn året før. 200 personer deltok på introduksjonskurs for nyansatte. Dette er en nedgang fra tidligere år og har blant annet sammenheng med at det har vært færre nytilsettinger som følge av nedbemanning og omplassering.

 

Brukerutvalget

Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital er godt etablert og har uttalerett i styret. Brukerutvalget deltar i styre- og lederseminarer, og ”Brukerutvalgets time” står jevnlige på dagsorden i styre- og ledermøter. Brukerutvalget har i 2007 vært representert i arbeidet med budsjett for 2008 og faglig strategi og langtidsbudsjett, samt i sykehusets strategiske arbeidsgrupper. Det ble ikke delt ut brukerpris i 2007.

 

Nytt universitetssykehus

De siste årene har planlegging og bygging av nytt sykehus vært en viktig del av vår virksomhet. Det nye sykehuset bygges som et integrert universitetssykehus i tett samarbeid med NTNU.
Byggingen skjer i to faser, og første byggetrinn er avsluttet. Byggene som inngikk i denne fasen, Laboratoriemedisinsk senter, Kvinne-barn senteret og Nevrosenteret, ble tatt i bruk i 2005 og 2006.
Byggefase to omfatter Gastrosenteret, Akutten og Hjerte- og lungesenteret, Bevegelsessenteret, Forsyningssenteret, Kunnskapssenteret og 1902-bygget. Den gamle sykehusbygningen er totalrenovert i løpet av 2007 og overleveres sykehuset i 2008.
Forberedelser til å flytte og ta i bruk de nye sentrene i byggefase to har stått sentralt i 2007. En felles sambruksplan mellom St. Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg Midt-Norge er satt i gang. Planen er organisert i et større prosjekt og skal sikre en god overlevering av byggene, og at de tas i bruk på en måte som er driftssikker og kostnadseffektiv. Målet er å avdekke problemstillinger, koordinere og planlegge aktiviteter og sørge for at disse gjennomføres i henhold til avtalt plan.
Sambruksplanen skal ivareta fire hovedområder som blant annet ivaretar innflytting, opplæring, klinisk prøvedrift og funksjonsgjennomgang, gjenbruk og avhending, og ibruktakelse. Det er også satt ned delprosjekter som ivaretar eier- og leietakerrollen, og hvordan bygg, utstyr og tekniske anlegg skal overleveres til driftsorganisasjonene.
I 2007 ble det også satt i gang arbeid for å sikre en kostnadseffektiv utnyttelse av operasjons- og intensivressursene. Dette betyr en større samordning av intensivressursene i byggefase to, samt organisering av akuttkirurgi utenom normalarbeidstiden. Arbeidet omfatter også avdelingene som allerede har flyttet inn i nytt sykehus. I tillegg er det i 2007 gjennomført et prosjekt om sengefordeling i byggefase to.
Etter planen er det meste av byggearbeidene ferdig i 2009 og vinteren 2010 med påfølgende innflytting utover i 2010. Byggefase to avsluttes med Kunnskapssenteret som åpner høsten 2013.
Ved ferdigstillelse av prosjektet vil St. Olavs Hospital ha en ideell andel på 75 % i sameiet mellom universitet og sykehus.

Økonomi

St. Olavs Hospital sto ved inngangen til 2007 foran en meget utfordrende økonomisk situasjon. Både Riksrevisjonen og intern revisjon i Helse Midt-Norge leverte høsten 2006 rapporter som viste at helseforetaket ikke hadde tilstrekkelig kontroll med den økonomiske situasjonen. Gjennom hele 2007 har det derfor vært fokus på økonomistyring og omstilling.
Årsresultatet for 2007 viser et underskudd på 542 millioner kroner. Korrigert underskudd etter eiers styringskrav (resultat korrigert for økte pensjonskostnader som følge av nye regler) er på 316 millioner kroner, mens det var budsjettert med et underskudd på 311 millioner kroner i tråd med vedtatte føringer fra Helse Midt-Norge RHF. Budsjettet forutsatte en innsparing på 300 millioner kroner, og det ble utarbeidet en omfattende plan for omstilling. Både økonomien generelt og tiltaksplanen spesielt er fulgt nøye opp gjennom 2007, og det korrigerte årsresultat avviker fra budsjettet med bare 5 millioner kroner.
Årets driftsinntekter følger av det aktivitetsnivå foretaket har hatt, samt de tilskudd og rammebevilgninger som er mottatt fra eier.
I 2007 er det regnskapsført en stor økning i pensjonskostnader som følge av nye aktuarmessige forutsetninger. Differansen i pensjonskostnader for 2007 med tidligere og nye forutsetninger, utgjør 226 millioner kroner.
Det er i løpet av 2007 fremkommet opplysninger som tilsier at bokført verdi av tre av våre bygg pr 1.1.2007 var for høy. Dette har medført nedjustering av verdien med 106 millioner kroner, og korreksjonen av tidligere års feil er ført mot egenkapitalen pr 1.1.2007.
I 2007 har styret også vært engasjert i arbeidet med faglig strategi og langtidsbudsjett. Dette arbeidet er viktig og legger føringer for drift og utvikling av St. Olavs Hospital frem mot 2020. Langtidsbudsjett er samstemt med tilsvarende arbeid i Helse Midt-Norge, og viktige forutsetninger for langtidsbudsjettet har vært å klare budsjettmålene i 2007 og sikre økonomisk balanse i 2008. I 2007 startet derfor et samarbeid med de andre universitetssykehusene for å sammenligne driften og dokumentere at St. Olavs Hospital driver like effektivt som andre, og med minst samme kvalitet.

  

Omstilling

Kontroll på økonomien har vært et overordnet mål for 2007, hvor omstillingskravet var på 300 millioner kroner. Samtidig har det vært viktig å fokusere på at det skal tilbys best mulig kvalitet innenfor de ressursene som stilles til rådighet. Omstillingsarbeidet startet for fullt i 2006, og en rekke tiltak var etablert ved inngangen til 2007. Dette medførte at omstillingstiltakene hadde effekt allerede fra januar.
Viktige grep for å redusere kostnadene har vært overgang fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk, og mer smidigere pasientflyt. Gjennom 2007 er det gjennomført et pasientflytprosjekt i de kirurgiske avdelingene, og færre planlagte operasjoner strykes nå fra operasjonsprogrammet. I januar 2007 ble 16 prosent av operasjonene strøket, mens strykprosenten har ligget mellom 10 og 12 det meste av året. Ved utgangen av desember var strykprosenten 11,8. Målet er 5 prosent. Pasientflytprosjektet har også resultert i kortere preoperativ liggetid og færre strøkne operasjoner.
Det er stengt i alt 181 senger fra mars 2006 til desember 2007. Bemanningen er redusert og antall månedsverk var på 6 921 ved utgangen av desember 2007 mot 7 082 ved utgangen av 2006, og 7 362 på samme tidspunkt i 2005. Overtallighet er løst gjennom omplasseringer og frivillige ordninger.
Akuttvirksomheten i Psykisk helsevern fikk i 2007 felles adresse da avdelingene på Haukåsen og Østmarka ble slått sammen til én akuttavdeling med adresse Østmarka. Samlingen gjorde det mulig å redusere med 16 intermediærplasser. Avdeling Haukåsen ble med dette avviklet som psykiatrisk helsetjeneste. Ved Betania ble det opprettet en ny post for behandling av traumer finansiert direkte fra Helse Midt-Norge.

 

Ledelse og styring

I 2007 ble det satt i verk flere nye tiltak for å bedre ledelse og styring. På bakgrunn av styrevedtak ble det for første gang laget lederavtaler for ledere på alle nivå i St. Olavs Hospital. Målet er å sikre gjennomgående styring i hele helseforetaket. Avtalene er evaluert gjennom året og blir iverksatt for fullt i 2008.
Et annet viktig grep var etablering av ”Balansegruppen”. Gruppen består av både klinikere, økonomer og personalrådgivere, og utgjør et viktig bindeledd mellom direktør og klinikker i arbeidet med må holde budsjettet. Gruppen har deltatt i å konkretisere og følge utviklingen av innsparingstiltak, og har vært rådgiver og diskusjonspartner for ledelsen.
Kravene til omstilling har også gjort prioriteringsdebatten aktuell. Selv om den strekker seg ut over sykehusets grenser, har det vært større fokus på faglige prioriteringer i 2007 enn tidligere. Tettere samarbeid mellom økonomi, personal og helsefag er ett av flere grep for å sikre helhet i prioriteringene.
Høsten 2007 ble brukt til å forberede obligatoriske lederkurs for alle ledere på nivå 3 og 4, det vil i stor grad si avdelingssykepleiere, avdelingsoverleger og seksjonsledere. Kursene har som mål å styrke både lederforståelsen og omstillingskompetansen i forhold til sykehusets mål. I alt 300 ledere deltar i kursopplegget som gjennomføres første halvår 2008.

 

Finansiell risiko og stilling

Foretaket har en negativ egenkapital ved årets slutt på 199 millioner kroner, mot en positiv egenkapital på 336 millioner kroner ved utgangen av 2006. Sum eiendeler er på 7 475 millioner kroner, mot 7 647 millioner kroner i 2006.
En negativ egenkapital oppfyller ikke kravet i helseforetakslovens § 14 om egenkapitalens størrelse. Eier er orientert om situasjonen. Det er ikke fare for at foretakets kreditorer vil lide tap som følge av den foreliggende økonomiske situasjonen, da det i foretakslovens § 7 fremgår at foretakets eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Det kan heller ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandlinger i foretaket.
For å gjenskape foretakets egenkapital, er det nødvendig å øke egenkapitalen, øke bevilgningene og/eller bedre inntjeningen. Ut i fra inneværende års budsjett og med de kapitalkostnadene som vil komme i 2009 og 2010, er det ikke realistisk å oppnå dette på kort sikt.
Per 31. desember 2007 er likviditetsbeholdningen (bundne skattetrekksmidler) på 118 millioner kroner, mot 113 millioner kroner per 31. desember 2006. Trekk på kortsiktig kassekreditt via Helse Midt-Norge RHF er 1 728 millioner kroner, mot 1 147 millioner kroner ved forrige årsskifte.  Behovet for kassekreditt-trekk forventes å stige også i 2008.  Det er dermed nødvendig at vi i samarbeid med eier finner en løsning på de likviditetsmessige utfordringer. Økt kassekreditt og stigende rentenivå medfører betydelig økning i våre finanskostnader i de kommende år.
Kontantstrømmen i 2007 var positiv med 5 millioner kroner. Dette fordeler seg på kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter som er positiv med 368 millioner kroner fra investeringsaktiviteter minus 286 millioner kroner og fra finansieringsaktiviteter minus 77 millioner kroner.
Det er investert i varige driftsmidler for 115 millioner kroner, mot 3 820 millioner kroner i 2006, noe som har sammenheng med sluttføring av byggefase én. Investeringene er finansiert gjennom investeringstilskudd, basistilskudd og låneopptak.
Kortsiktig gjeld per 31. desember 2007 overstiger omløpsmidler med 2 347 millioner kroner. Dette innebærer at deler av foretakets langsiktige eiendeler er finansiert med kortsiktig gjeld. Forholdet er en konsekvens av betydelige drifts- og likviditetsmessige underskudd de senere år.

 

Ansatte

Antall ansatte i 2007 har i gjennomsnitt vært 7 673 mot 7 930 i 2006. Antall årsverk har i gjennomsnitt vært 6 333 mot 6 610 i 2006. Endringer i bemanning har sammenheng med nedbemanning som følge av omstillingsarbeidet, og økte stillinger til opptrapping i Psykisk helsevern. 

Likestilling

Foretakets personalpolitikk legger vekt på å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, selv om det ikke foreligger en egen likestillingsplan. I dag ivaretas likestillingsspørsmål blant annet av Arbeidsmiljøutvalget.
Andel kvinner i styret er 45 prosent, det samme som i 2006. I brukerutvalget er det også 45 prosent kvinner. Antall kvinner i hovedledelsen er nå 33 prosent. Totalt er det 80 prosent kvinner blant de ansatte. Dette er på samme nivå som i 2006.
I 2008 vil det bli økt fokus på en helhetlig arbeidsgiverpolitikk, herunder heltid/deltid, ledelse, diskriminering, rekruttering og lønn. Dette arbeidet vil også bli knyttet opp til øvrig strategiarbeid, langtidsbudsjetter etc.

Helse, miljø og sikkerhet

St. Olavs Hospital arbeidet også i 2007 med Arbeidstilsynsets pålegg i forbindelse med ”God vakt” kampanjen i 2005. Pålegget om å utjevne ubalansen mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser har vært mest utfordrende, og helseforetaket har utarbeidet rutiner for å avdekke og følge opp denne ubalansen. Arbeidstilsynet lukket derfor dette avviket i oktober etter at det var gjennomført interne revisjoner ved syv klinikker uten å finne avvik.
I tillegg har Arbeidsmiljøutvalget spesielt jobbet med gjennomgang og obligatorisk HMS-opplæring for ledere, omstillingstiltak og konsekvensen for ansatte, sykefravær, livsfaseorientert personalpolitikk, inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljøundersøkelsen og prosedyrer for varsling.
Det er i 2007 registrert 795 meldinger og skader på ansatte ved St. Olavs Hospital. Av disse var 722 registrert ved Divisjon psykisk helsevern. I 2006 var det registrert 1 013 skader, de fleste ved Divisjon psykisk helsevern.
I 2007 var det 183 tilfeller av blodsmitte og stikkuhell ved St. Olavs Hospital, mot 229 tilfeller i 2006. 30 av tilfellene i 2007 krevde utvidet oppfølging på grunn av høy smitterisiko. Det er ingen kjent smitteoverføring til personell.
Vi har pr i dag ikke et skaderegister som skiller på skader etter NAVs register. Vi deltar i et regionalt prosjekt der det arbeides med nytt skaderegistreringssystem.

Sykefravær
Antall sykedager var i 2007 134 247, mens antall avtalte arbeidsdager var 1 465 135. Dette gir et sykefravær på 9,2 prosent i 2007 mot 9,3 prosent i 2006. Selv om målet var på 7 prosent, er det positivt at sykefraværet viser en svak nedgang parallelt med det krevende omstillings-arbeidet. Resultatene i 2007 har ikke vært mulige uten en stor innsats fra ledere og ansatte i hele St. Olavs Hospital.

Tilsyn
Virksomheten er underlagt tilsyn fra flere tilsynsmyndigheter. I 2007 ble det gjennomført tilsyn fra Helsetilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Datatilsynet og Mattilsynet. Helseforetaket fikk flere avvik, og pålegg fra tilsynene følges systematisk opp.
I tillegg til eksterne tilsyn har St. Olavs Hospital gjennomført interne revisjoner for å avdekke forbedringsområder. Sykehuset arbeider aktivt med å bruke tilsynsrapporter og internrevisjoner for å sikre kvalitets på tjenestene som er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektiv. Fokus i 2007 har også vært læringseffekt på tvers av klinikkene.

Det ytre miljø
St. Olavs Hospital HF deltar i det regionale ENØK-prosjektet ”Energisk ledelse” som har et overordnet mål å redusere energiforbruket med 8,0 GWh, hvorav sykehusets andel er på 1,8 GWh. Prosjektet avsluttes våren 2008. Vi har nådd målene, og detaljert rapport utarbeides før sommeren. Dette prosjektet har forankring i Helse Midt-Norge RHF og er en del av den statlige satsningen Grønn stat.
Total avfallsmengde for 2007 var på 2 184 tonn, en reduksjon på 24,9 prosent sammenlignet med 2006. Ny miljøstasjonen på Øya er ett positivt bidrag med hensyn til både mengde avfall og innemiljø i kulverter på sykehuset. Det jobbes fortsatt med ulike tiltak for å redusere avfallsmengden, blant annet vil arbeidet med analyse og systematisk gjennomgang av avfallsbehandlingen område for område fortsette. En vil fortsatt legge bedre tilrette for logistikk, rutiner og opplæring av ansatte, samt gjennomgang og tilpassing av avtaler med transportører og avfallsmottakere.
Statens mål om at innen 2010 skal 75 prosent av alt avfall gjenvinnes, ombrukes eller være grunnlag for energiproduksjon, er retningsgivende. Ny prosedyre for avfallsbehandling, med forbedrede sorteringsrutiner er innført.
Alt restavfall fra St Olavs Hospital HF returneres til energiproduksjon for fjernvarme, og regnes som gjenvunnet. Andre fraksjoner som papir, plast etc. sendes til gjenvinning hos godkjent mottaker.
Mengden risikoavfall herunder patologisk avfall er redusert med 1,1 % fra 2006 til 2007. Det er etablert avtaler om transport og levering av risikoavfall til godkjent mottaker der dette forbrennes.
Foretaket har ikke egne gjenvinningsanlegg eller deponi.
Overgangen til digitalisert røntgen er fullført. Fotokjemikalier eksisterer derfor kun ved noen få enheter.
Utslipp til det ytre miljø direkte fra St Olavs Hospital HF er kun fra oljefyring til luft, vi har konvertert over til fjernvarme der hvor dette er tilgjengelig. Mekanisk ventilasjon har filter også på avkast.
Ved St Olavs Hospital, avdeling Orkdal sykehus vil det bli fjernvarme tilgjengelig fra sommeren 2008, leveranse av fjernvarme til sykehuset har vært avgjørende for realisering av fjernvarmeutbygging.
Avløp fra St Olavs Hospital som inneholder miljøskadelige stoffer blir tatt hånd om separat, slik som Xylen, sprit, formalin med mer. Likeledes fettutskilling fra kjøkken. Prosessavløp fra laboratorier blir pH justert i utjevningstanker. Spillvannsavløp renses i kommunalt renseanlegg. 

Utsikter fremover
Styret er godt fornøyd med det arbeidet som hele organisasjonen har lagt ned for å snu kostnadsveksten. Resultatet for 2007 viser at vi i stor grad har lykkes med omstillingen. Kostnadene er redusert og aktiviteten har økt, og driften vurderes derfor til å være mer effektiv.
Styret har i 2008 vedtatt et budsjett på minus 289 millioner kroner, inklusiv økte pensjonskostnader. I henhold til resultatkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet er det budsjetterte underskudd på 40 millioner kroner. Budsjettet forutsetter at omstillingsarbeidet fortsetter, og det betyr en kostnadsreduksjon mellom 161 og 210 millioner kroner i 2008. Budsjettmålet er i tråd med kravet om økonomisk balanse.
Det er et overordnet mål å lykkes med omstillingstiltakene, og å holde budsjettet for på den måten vise at foretaket har god økonomistyring og ”orden i eget hus”.  Det er en krevende omstilling, samtidig som lovpålagte oppgaver skal utføres på en god måte, og de ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø.
St. Olavs Hospital tilbyr et godt helsetilbud til lokalbefolkningen i vårt opptaksområde, og fagmiljøene har også god kompetanse til å utføre universitetssykehusoppgavene for Helse Midt-Norge.
Omstillingsnivå og omstillingshastighet i 2008 er krevende. Dersom kravene fortsetter med samme omfang og hastighet kan det få negative konsekvenser for våre lovpålagte oppgaver; pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell. Omstillingshastigheten er også bekymringsfull med tanke på kravet fra Arbeidstilsynet om å lukke pålegg knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.
Som følge av finansieringen av byggefase to vil kapitalkostnadene øke betydelig fra 2009 og 2010. Det betyr fortsatt svært krevende år for St. Olavs Hospital. Uten ytterligere innsparingstiltak forventes underskuddet å øke frem mot 2010.
På sikt kan behandlingen av Magnussen-utvalgets rapport, NOU 2008:2 ”Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak” bety økte ressurser blant annet til Helse Midt-Norge RHF. Utvalgets rapport viser at vår region har vært underfinansiert og anbefaler en økt bevilgning på 324 mill. Utvalgets rapport er nå på høring. Blir utvalgets anbefaling vedtatt, kan dette bidra til å videreutvikle helsetjenesten i vår region og dekke økte kapitalkostnader.

Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet.
Til grunn for antagelsen ligger forventninger om en fremtidig finansiering som er tilstrekkelig i forhold til de løpende driftskostnader og de investeringer som er nødvendig for å opprettholde det aktivitetsnivå som kreves fra eiers side.
Til grunn for antagelsen om fortsatt drift ligger også helseforetakslovens bestemmelse om at helseforetak ikke kan gå konkurs, og at eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.

Årsresultat og disponeringer
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i St. Olavs Hospital HF:

            Fra strukturfond                                                          kr   -  12 997 000       

            Fra annen egenkapital                                                 kr   -529 384 000

            Sum disponert                                                             kr   -542 381 000

Årets underskudd vil måtte dekkes inn av fremtidige overskudd eller annen kapitaltilførsel.



Trondheim 14. mars 2008